Dårlig mor eller bare gæærn? :)

Jeg synes det er flaut å kjøpe øl på butikkene når jeg har med meg Savannah. I hvert fall om det er en ukedag. Jeg liker heller ikke noe særlig å handle på polet når jeg har med henne. Men jeg gjør det alikevel, jeg prøver bare å være veldig rask og unseelig.

Sånn som her om dagen da jeg skulle på butikken rett ved der vi bor. Jeg handlet middag, litt andre greier og en six pack med Corona øl. For at det skulle se litt bedre ut slang jeg med litt organiske erter og annet som kunne vitne om at jeg var en god mor til tross for alkoholen som jeg følte alle stirret på. Savannah oppførte seg veldig eksemplarisk gjennom hele handleturen helt til da vi kom til det svake øyeblikket ved kassen. I det jeg begynner å laste opp matvarene på disken får hun et aldri så lite hysterisk anfall, hun gir fra seg høye, paniske skrik som om noen plager henne og bestemmer seg for å på egenhånd komme seg ut av vognen til tross for selen og bøylen som er festet over henne. All oppmerksomhet blir raskt rettet mot oss. Det er selvfølgelig lang kø i kassen og bak meg står en litt eldre dame og smiler sikkert hyggelig men jeg føler det er fullstending dømmende. Mens Savannah åler seg ut av vognen med bena først og skuldre og hodet hengende igjen i selen slenger jeg nå ganske febrilskt alle matvarene på disken så det klinger som aldri før i Coronaen.

– Ja, dette skulle man laget TV program om, sier damen bak meg høyt og tydelig mens hun humrer godt.

– Ja, det hadde vært gøy! nærmest roper jeg tilbake litt sint og i panikk.

Da jeg omsider kommer til betalingen henger barnet mitt halvveis ut av vognen og hyler, i noe jeg vet bare er et panikk skuespill, men alle de andre på butikken vet ikke det og tror sikkert at jeg bare er mer opptatt av å få kjøpt ølen min enn å sikre og elske barnet mitt.

– I panikk, flauhet og totalt stress klarer jeg ikke å huske koden på kortet mitt..

– Det er ikke godtatt, sier jenta bak disken høyt og tydelig så alle hører det selvfølgelig.

Det sier hun i det jeg står med sixpacken i hånden løftet litt ekstra opp, Savannah hyler og henger nå bare i en skulder og et ben, og alt vi hører er et litt klirr fra coronaen.

Nei, tenkte jeg, det er ikke godtatt på noen som helst måte dette her…

Jeg ser ut som en alkoholisert panisk mor som vil drikke øl midt i uka sammen med barnet mitt og har ikke penger til å betale for hverken ølen, middagen eller de organsike ertene.

Omsider husker jeg riktig kode og raser ut av butikken med sixpacken i hånda, ungen hengende ut av vogna og de organiske ertene på slep. Jeg løper bare rett ut på parkeringsplassen og der tar jeg en liten pause. Jeg setter meg pent på huk ved siden av vogna og legger fjeset i hendene litt. Jeg trekker pusten sakte og godt flere ganger før jeg innser at Savannah er stille. Jeg kikker opp i øynene til en liten jente som har satt seg pent opp i vogna igjen og smiler til meg før hun pent spør:

– Mamma gæærn?

Hun hadde ikke trengt å spørre hun kunne like gjerne bare bekreftet det for jeg er litt gæærn. Men det er sånn vi mødre er tror jeg. I hvert fall noen av oss 🙂

Søndagshilsen fra Johanna 🙂