Det eneste som hjelper litt…

For noen dager det har vært og fortsatt er…men dette er første dagen jeg har klart å spise noe og ikke minst gjøre noe annet enn å gråte. Det er ikke bare bare å miste sin bestevenn av 10 år. Dette er nok noe jeg kommer til å slite med en god stund, men på en eller annen måte må jeg bare klare å sette en fot foran den andre og la dagene gå videre. Noe som alltid hjelper meg, om jeg er i ekstrem tilstand enten av sorg, stress, glede eller annet, er trening. Denne gang har det ikke vært mulig ennå i og med at jeg har hverken kommet meg ut av senga eller spist. Men nå kjenner jeg at jeg kan så smått komme meg ut og frem. Ville derfor dele med dere en liten treningsøkt som kan gjøres egentlig hvor som helst og når som helst. Jeg laget den for alle dere foreldre som er med barna på lekeplassen og hvor kanskje det er eneste mulighet til å skvise inn en økt. Du kan lese mer om gjennomføring her hos Sunkost!

God trening til deg- uansett hvilket humør du måtte være i 🙂