Når ting går galt, skikkelig galt, så står plutselig alt så utrolig stille. Jeg setter skikkelig pris på alle dere som har sendt meg meldinger og lurt på om alt er bra ettersom jeg ikke har oppdatert her eller noen andre steder. Jeg tenkte jeg ikke skulle si noe, men når man er en som vanligvis snakker veldig mye så blir det fort veldig stille når det er stille.
Det har vært noen helt jævlige dager, jeg vet man ikke skal si A og ikke B og at bloggen skal være et sted jeg deler det som er trist likeså det som er fint. Men akkurat nå må jeg bare få dele at det har vært dritt og så får kanskje heller B komme senere. Om det gjør det.
Akkurat nå så lener jeg meg på familie og venner så godt jeg kan. Er utrolig glad for at jeg har verdens fineste og beste i Savannah og Vince. Samtidig som jeg må bite tennene sammen og komme meg på jobb. Setter nesa mot Norge og masse nytt og gøy allerede neste uke, så det gleder jeg meg til. Selv om jeg hører rykter om utrolig mye snø…og mangel på snøfresere…herregud, jeg kjenner jeg får panikk allerede. 🙂
En ting jeg må få si og som jeg har tenkt på mye i det siste er viktigheten av å dele. Når man tror man er alene og den eneste som har opplevd noe så er det så viktig og fint at folk deler. Jeg skulle ønske jeg var like tøff til å dele som mange av dere der ute. Men takk for at dere gjorde det for det gjør mine dager lettere.
Stor klem fra en trist men fortsatt optimistisk Johanna 🙂
Skriv et svar