Her om dagen hoppet Savannah og jeg på feil trikk. Da vi gikk av var vi langt fra hjemme og på feil sted. Dette gjorde forsåvidt ingen ting for det er jo sommer og vi har ingensteds vi skal være til en bestemt tid. Men det regnet. Noe så veldig. Jeg har aldri opplevd et sånt regn. Vi hadde ingen paraply og ingen regnjakke, så katastrofen var definert. Det var bare å gi opp, men på en god måte.
– Skal vi bare bli klissvåte? sa jeg til Savannah. Hun smilte stort. Så kastet vi oss ut i regnværet. Vi løp og gikk i styrtregnet, vi omfavnet det og lo- vi ble søkk våte!!. Vi lo masse. Vi åpnet munnen og lot vannet som styrtet fra himmelen treffe tungene våre. Vi gikk forbi folk som satt i kø i bilene sine. De smilte til oss der vi gikk søkk våte, men så glade 🙂 Vi kom oss omsider hjem, våte, men glade.
Savannah har ikke snakket om annet siden. Hver dag nevner hun det. – Husker du det mamma? Da vi løp i regnet og lo?
– Husker du det mamma? Da vi løp i regnet og lo?
Her har man styra og ordna hele sommeren, jeg har funnet parker, basseng, sklier, hunderfossen, tusenfryd – alt for å underholde barnet mitt gjennom sommeren. Også var det noe så enkelt som ble hennes aller beste sommerminne.
Det barnet ditt husker aller best er visst de små tingene som skjer i hverdagen, de som ikke krevde så mye, de som ikke var planlagt eller kjøpt, de som bare skjedde og som gjorde at man lo sammen 🙂
God sommer!
(Bilde fra en annen dag hvor vi hadde regnjakke :))
Skriv en kommentar