-Hva gjør de der borte, spurte Vince
– de står i kø, svarte jeg.
Vi var på fjorårets kjendisgalla arrangert av Se og hør. Vince humret godt. – Så du mener at kjendisene har stelt seg opp i kø for å bli tatt bilde av på den røde løperen?.
– Ja, det har de. Det er sånn det er i Norge.
Og den køen var lang. Det er mange som spør meg hvordan det er på den røde løperen i Los Angeles og selvfølgelig er det litt annerledes der, men det skjønner jo alle! Vi kan umulig få til det samme her i Norge. Vi har rett og slett ikke de samme forholdene. I år var Janne Formoe konferansier på Kjendisgallaen ( hun gjorde forresten en fantastisk jobb syntes jeg!) Og hun gikk litt inn på dette. For hvordan i alle dager skulle vi klare det, å være like glamorøse som kjendisene i Hollywood. De har jo stylist, sminkør, nanny, sjåfør osv. Mens vi gjerne drar hjem to unger fra barnehage og fire poser fra butikken mens vi prøver å finne ut av hva i alle dager vi har hengende hjemme i skapet som kan funke. Vi skal også gjerne gå i snø eller regn og finne et antrekk som tåler flere minusgrader. Nei, så det er ikke enkelt for de stakkars norske kjendisene. Men at de da, når de omsider kommer frem, må stå i kø for å bli tatt bilde av, synes jeg er litt kjipt. For alle egentlig.
Slik var min tur til kjendisgallaen i går:
Jeg la fokuset på neglene. Kanskje dumt tenker du, for hvem ser vel dem? Jo, jeg har det med å henge meg opp i detaljer og jeg synes fine negler til fest er viktig. (skjønner egentlig ikke at Jan Thomas ikke henger seg litt mer opp i det når han gir terninger…) Anyway. Jeg satt hos Rockin Nails og Beauty og fikk noen helt fantastiske røde negler med half moon.
Jeg trengte hverken å hente Savannah eller møte barnevakten, alt dette fikset Vince. Jeg skulle egentlig bare tenke på meg selv, så alle forutsetninger var der for at jeg skulle ende opp med å se ganske så smashing ut. Ja, også måtte jeg bare kjøpe hundemat til Daisy da, men det gikk fort. Så måtte jeg bare sende noen mail når jeg kom hjem, ja også bestemme meg for hva jeg skulle ha på meg. Først prøvde jeg en jumpsuit (se post nedenfor) Men både Savannah og mamma (barnevakten) lo godt og mente den passet på en høy tynn modell og ikke meg. -Den er bæsj, sa Savannah. Og det tok jeg som et dårlig terningkast. Så jeg gikk for det som egentlig var førstevalget, en svart kjole fra Aphru. Og den satt som støpt, med høye støvletter til låret og mine røde negler var det perfekt. Helt til jeg merket et stort blåmerke på låret. Går jo ikke an. I Hollywood hadde en sminkør fikset det lett. Men siden jeg ikke er der, men her, så måtte jeg fikse selv og det gikk dårlig. Eller å få bort blåmerket gikk egentlig overraskende bra, men jeg sølte foundation på kjolen. Flekken var altfor stor og kjolen etterhvert så våt at jeg forstod at den stod ikke til å redde. Det var ikke snakk om å rekke det i og med at vi allerede var for sent ute. Så det ble bæsje jumpsuiten som egentlig bare passet til en høy tynn modell. Rakk heller ikke å sminke meg eller fikse håret. Helt ærlig. Jeg satt håret i en klump og gikk ut med bare litt mascara. Min stylist i LA hadde sagt det med ett ord hadde han sett det: mortifying. (hvis du slår opp det ordet i en ordbok så får du dette: To cause to experience shame and humiliation. )
Men jeg gikk. Eller vi tok taxi. Litt fancy får man vel være.
Da vi omsider kom frem og jeg fikk tilbudet om å stille meg i kø sammen med resten av kjendisene var valget enkelt. Jeg stelte meg rett bak den nesten nakne rumpa til Adelen og tenkte at her får bare skjønnheten komme innenfra! Neida. Jeg gjorde selvfølgelig ikke det. Nei, det får være grenser. All ære til de som gjorde det og fyttirakkern for noen fantastiske antrekk som svinset seg der. Men selv om en rød løper i Norge aldri blir som i Hollywood så synes jeg vi må bli litt bedre. Dette dreier seg jo om logistikk som lett kan fikses. Vi kan ikke bare rulle ut en rød løper i regnet utenfor Colosseum kino eller i trappen på Chat Noir å håpe at noen skal vise rumpa. Det blir både for kaldt og flaut at de lettkledde kjendisene skal stå og fryse på seg forkjølelse mens de står i kø for å vise seg frem.
Alt i alt så ble kvelden i går veldig bra. Og jeg prøver å se det positive i det hele:
Jommen godt jeg ikke hadde valgt samme antrekk som Adelen for da hadde dere sett det blåmerket veldig godt 🙂
Bilde fra www.seher.no
