Hver mandag vil du finne denne spalten her på johannastyle.com. Egentlig er det en spalte jeg hadde for Det Nye for mange år siden så noen av dere vil kanskje kjenne igjen tekstene. Det er tanker- både morsomme, sjokkerende og triste fra Hollywood og hverdagen min her. Noen av de går litt tilbake i tid, men er fortsatt like aktuelle i dag. Jeg håper du liker Mandagstanker fra Hollywood og send meg gjerne dine tanker til johanna@johannastyle.com eller kommenter nedenfor ?
Tegn fra Hollywood
Da jeg bodde i New York gikk alle å lette etter balansen. Her i Hollywood handler det mer om overtro, krystaller og ikke minst tegn.
En venninne av meg skulle ut på en 3 ukers reise i går, hun skulle besøke 5 land i Europa og gledet seg som et lite barn. Rett før avreise ringte hun meg å sa det var helt umulig for henne å dra, hun hadde fått alt for mange tegn som fortalte henne at denne turen ikke var en god ide.
-Hva synes du?, spurte hun meg etter å ha ramset opp alle tegnene hun hadde fått det siste døgnet.
– Nei, jeg tror ikke så mye på tegn jeg, kanskje det bare er sommerfugler i magen, litt reisenerver?
Hun dro ikke. Hun kunne ikke ta sjansen mente hun.
Jeg ser ikke så ofte etter tegn. Jeg møtte på Kendra Baskett (Hugh Hefners tidligere kjæreste) her om dagen og hun fortalte meg hvordan en marihøne hadde satt seg på henne på selveste bryllupsdagen hennes- det var et tegn, fortalte hun. Fordi marihøner hadde alltid vært hennes tegn på lykke. Tenk det! Jeg kjente jeg faktisk misunnet hennes tro og betryggelse over at hun var blitt sjenket lykke på en så viktig dag.
Her om dagen kom hunden min, Daisy, inn i stua med det jeg trodde var leken hennes, men etter en liten stund forstod jeg til min skrekk at det var en liten fugl. Jeg skrek og beordret Daisy vekk fra den lille fortumlede fuglen som trolig hadde flydd inn i vinduet vårt og landet på verandaen før Daisy plukket han opp.
Fuglen satt bare der og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Etter litt fløy fuglen ut av veranda døren igjen. Du tenker kanskje at det endte der? Men neste dag våknet jeg til flaksing av fuglevinger ute på verandaen, jeg vet det høres veldig rart ut å våkne til og du tror kanskje jeg sier det for å gjøre historien bedre, men den gang ei. Der ute på verandaen satt den samme lille fuglen. Jeg vet det var den samme for det dryppet små bloddråper fra den ned på bordet. Han bare satt der. Da slo det meg at denne lille fuglen kanskje prøvde å gi meg et tegn? Kommer ikke fugler som regel med tegn av noe slag? Flyr ikke de i sirkler når det skal bli storm og ligger lavt når det skal regne eller noe sånt? De vil i hvert fall si noe disse fuglene, føler jeg, Men hva var det denne skamslåtte og hundebitte fuglen ville fortelle meg?
Igjen fløy den av gårde uten å gjøre meg stort smartere.
Atter en gang, samme dag, kom fuglen tilbake. Denne gangen satt han på tissematten til Daisy ute på verandaen og det dryppet fortsatt blod.
Jeg skal innrømme at jeg lente meg litt fremover mot fuglen og hvisket lavt: Hva er det? Hva er det du vil fortelle meg? Kom du med en beskjed til meg og nå blør du i hjel uten at jeg forstår et døyt av hva du har å melde?
–Har det klikka helt for deg?, det var mannen min Vince som stod i døråpningen og spurte.
Jeg skjønner han egentlig godt, det så jo veldig sånn ut. Og jeg har kanskje klikka litt. Men saken er at hvis alle andre får tegn hele tiden, så vil jeg også ha. Men send de med noen annet enn en fugler er dere snille, for de tar bare hunden min livet av.
Tror du på tegn?
Hilsen Johanna
Du liker kanskje også
Skriv en kommentar