Jeg vil fortelle dere om Doktor P. (vi kaller henne det, så dere ikke begynner å google henne) hun er vår nye barnelege, men Vince kan dessverre aldri møte henne!
Her i USA har de ikke almennleger, eller de har det, men det er ikke det familier her benytter seg av. Det er Pediatrician, obeatrician og det ene og det andre av spesialiserte leger. Derfor var det vi dro for å møte vår nye barnelege Dr. P. Hun holdt til i fine lokaler og det var tidlig klart at her kom Savannah til å bli godt tatt vare på.
Jeg gledet meg veldig til å møte Dr. P. Jeg hadde hørt mye fint om henne og hun kom høyt oppskrytt av flere av mine venner med barn. Da hun slo opp døren inn til rommet vi satt i måtte jeg gi fra meg et lite gisp. Jeg tror til og med jeg lagde litt lyd. Savannah ga ifra seg et lite hvin, ikke for samme grunn som meg, men mest fordi hun var så redd for at Doktor P. skulle være en mann og ikke en dame.
At Doktor P. var en dame var det liten tvil om. Om en mann skulle tegnet et bilde på hva en drøm av en vanvittig vakker kvinnelig lege var så ville dette vært ganske så nært. Men ingen kunne nok tegnet slik skjønnhet om de så hadde prøvd. Dr. P hadde kort trang kjole og skyhøye hæler, uten at det ble vulgært eller på noen måte galt for en i hennes jobb. Lange brune ben og legefrakken hengslengt over skuldrene. Håret var som en kastanjefarget drøm som danset nedover skuldrene hennes. Hun brøt ut i det største og mest gledespredende smilet som slo Julia Roberts glis en høy gang. Fjeset hennes kunne minne om Denise Richards men til og med hun kunne ikke måle seg med Dr. P. Jeg satt nok å måpte de første 5 minuttene over slik skjønnhet, uten at det gjorde noe, for Dr. P. var selvfølgelig helt oppslukt i Savannah. Hun var jo der for henne.
-Er du klar for din check- up Savannah? Jeg gjorde meg klar til å være hard og bestemt mor, men Savannah nikket allerede smilende mot dr. drøm.
– Skal vi synge Doc Mcstuffins da? fortsatte hun.
Ja, du skal vel synge også nå, tenkte jeg.
Og om hun sang! Ikke bare noe vanlig barnenynning, langt derifra, Dr. P. satt i gang den mest nydelige, vibrerende og avanserte versjonen av Doc Mcstuffins jeg noen gang har hørt.
Denne gangen var det Savannah som ga fra seg et lite gisp. Jeg hadde surna.
En ting visste jeg i hvert fall helt klart: Vince kunne aldri komme hit. Denne drømmen av en dame var det aldri noe vits i at han møtte. Hvorfor skulle han egentlig det?
Det var akkurat som Savannah forstod at jeg var litt underlegen for plutselig utbrøt hun:
– Mamma er skikkelig flink til å lage mat!
Jepp! Når 4 åringen din skjønner at du ligger utrolig dårlig an og føler det er hennes ansvar å legge inn noen poeng for deg.
– Hvordan var den nye legen? spurte Vince da vi kom hjem
– Helt grei! Tror hun kommer til å gå deg litt på nervene så det biten der kan jeg egentlig ta meg av!
Du vil kanskje også like...
Skriv en kommentar