She is now a fashionblogger!

                                                                                                             Antrekket fra Cubus er sponset 

Neida, det skulle tatt seg ut. 5-åring med sin egen blogg og om fashion da…Da skulle jeg nok fått hørt det. Kanskje enda mer enn da jeg fødte henne på TV eller da jeg skrev bok om mitt første år som mor. Da skulle jeg nok få hørt det. Kanskje ville folk blitt enda sintere enn den gangen jeg hadde Savannah i bånd…eller var det egentlig bånd? Sele var det vel, men galt var det uansett mente mange. Det var jo ikke som jeg hadde bundet henne til et gjerde mens jeg selv satt på cafe over gaten og drakk vin. Nei, det skulle tatt seg ut. Da skulle de blitt sinte. Enda sintere. Da skulle hun nok ristet enda mer på hodet hun eksperten jeg satt sammen med på God Morgen for å svare for dette hun mente var plaging av barnet.

Det er mange som har spurt om jeg ikke skal skrive en bok nr 2, om det å være småbarnsmor. Det er mye man kunne skrevet, jeg er enig det. Det er mye man skal og ikke skal gjøre. Det er mange regler, hjelp og råd. Men hovedgrunnen til at jeg ikke skal skrive noe bok nr 2 om det å være småbarnsmor er nok fordi den boka ville blitt hetende: I dont give a fuck! Jada, og det ville jeg skrevet på engelsk selv om jeg er norsk. Selv om det er teit og ikke riktig det heller. For å ha en undertittel, for det skal alle bøker ha, så hadde jeg kalt den:

I dont give a fuck! 

and you shouldn't either cause its not your business!

Det som er litt spesielt er at det er ofte de som tror de er de mest avslappede som er de mest dømmende. De som reagerer mest på denne tittelen eller at et barn skal ha blogg, eller bli eksponert i det hele tatt. De som hører om meg og mitt og tenker: stakkars barn, hun fikk aldri velge selv om hun skulle være på facebook hun. Eller de som mener at barnet deres vil ha blogg og egen instagram for det har de sagt selv 5 år gammel. De om mener det ikke er viktig med prestasjon, at alle barn er like flinke, like fine, like store, like, like, like..De som har barna sine i 8 aktiviteter for de mener barna selv har så fryktelig lyst til å vinne hele tiden..De som mener at barn må være i barnehagen hele dagen, alle dager for det er best for dem så de lærer samhold og vennskap. De som ikke er enig…som leverer kl 7 og de som ikke vil det. De som mener rutiner er livsviktig og de som gjerne vil bryte de.

Alle mener så jævlig mye! Om så mye som ikke er deres sak. Nå er Savannah 5 år gammel og det jeg i hvert fall har lært er nettopp det: I dont give a fuck! Eller penere sagt, jeg bryr meg ikke.

Savannah bryr jeg meg selvsagt om. Men at noen hevder det ikke er tilfelle for at jeg har tatt noen andre valg enn dem- det kunne jeg virkelig ikke brydd meg mindre om.

I kritikkene som ofte hangler rundt mødre hører man ofte ord som barnemishandling og forsømmelse bli kastet rundt i situasjoner hvor dette er langt ifra tilfellet og ikke hører hjemme. Det er ikke ord man burde lire av seg der det langt ifra passer. Jeg husker selv Steinar Sagen brukte ordet barnemishandling om vårt hjem fordi jeg hadde sagt i et intervju at Savannahs første ord var et banneord noe som jeg selvfølgelig lo og var litt flau over. Men barnemishandling er ikke noe man hverken beskylder noen for eller ler over.

Jeg synes jeg er utrolig heldig som noen ganger kan ha lange morgener med Savannah og dermed leverer sent i barnehagen. Andre mener dette er utrolig galt for Savannah som ikke har klare rutiner og gjør det samme hver dag. Noen dager dropper vi bare barnehagen og blir hjemme. Tørr ikke tenke på hva enkelte synes om det. Ikke legger hun seg på slaget 7 hver kveld heller. Tenk det.

Men jeg vet at jeg ikke er alene. Innimellom så møter jeg mødre som også gir faen. Ikke i barna sine. Men i hva alle dere andre mener hele tiden.

God tirsdag! (jeg tar meg et glass vin før jeg henter i barnehagen jeg..tenk det!) 🙂