Sola er i barnehagen

Jeg husker det så godt. Første dagen i barnehagen. Ikke min altså, men den første dagen i norsk barnehage for min halvt amerikanske og halvt norske datter.

Hun hadde allerede gått i amerikansk barnehage en stund. Og der var det ikke sånn som her. I barnehagen i USA var barna bare ute om værmeldingen viste lettere overskyet- for alle visste jo at både sol og regn var farlig for barna. I barnehagen i USA kom alle barna hjem like rene som da de dro og ingen hadde skrubbsår eller matgris i ansiktet. Nei, i barnehagen i USA var alt så mye bedre. I barnehagen i USA luktet alle og alt rent og det var ingen som ikke visste å bruke innestemme.

Her i Norge luktet alle barna i barnehagen gammelt pølsevann og nesten alle hadde gammel leverpostei størkna i fjeset. Eller var det snørr? det var nok begge deler eller en lei blanding.

I vårt første besøk stod jeg bare og holdt Savannah hardt i hånden. Jeg tror grepet mitt ble strammere og strammere jo flere barn som ropte og jo mer pølsevannlukta trakk seg inn i meg. Dette kunne da ikke bli vårt liv? Vi vasket hendene godt etter å ha vært der og jeg var i sterk tvil om dette var noe for mitt rene pene lille barn.

Jeg snakket med en kollega etter første barnehagebesøk og fortalte henne om denne skrekkelige opplevelsen med gammelt pølsevannlukt og størkna leverpostei. Men hun bare lo som om det var helt vanlig. Hun nevnte selvsagt også at det var jo en mulighet for at Savannah kanskje kom til å like seg der?

Det trodde jeg ikke.

Igjen har jeg lært. Man lærer visst mye nytt som mor for første gang. Jeg har lært at Savannah bryr seg ikke det døyt om pølsevannlukt eller leverpostei og snørr. Hun elsker å leke ute i all slags vær og hun har fått mange venner som noen ganger glemmer å bruke innestemme. Jeg har også lært at i barnehagen får hun tid med andre barn og jeg får tid til meg selv og andre ting. Savannah lærer nye ting hver dag og ELSKER barnehagen. Jeg lurer på om det finnes noen andre barn som er så glad i å gå i barnehagen som henne? Hver kveld må jeg fortelle henne at om hun ikke legger seg så blir det ikke noe barnehage. Og hver morgen så jubler hun når hun skjønner at vi skal i barnehagen.

Jeg savner nok USA og Los Angeles mye mer enn Savannah og i dag tidlig da vi gikk til barnehagen og jeg så at det var blitt overskyet og regn kjente jeg savnet til solfylte LA var ekstra stort. Da sa jeg til henne:

– Savannah, hvor er det blitt av sola? Er det ikke noe mer sol her?

Og svaret var det beste jeg har hørt på lenge:

– Sola er i barnehagen mamma.