Foto: Rune Kongsro
Man skjønner ikke hvor ute å kjøre man har vært før man er på plass igjen 🙂
Det har gått litt i ett i det siste, men ikke noe mer enn jeg liker det. Jeg elsker faktisk det jeg jobber med. Jeg elsker at jeg i jobbene mine kan reise så mye og gjøre så mye forskjellig. Men det er selvfølgelig ganger jeg kjenner på hvor tungt det kan være også. Både Vince og jeg jobber på forskjellige prosjekter hele tiden og selv om vi elsker å lage våre egne timeplaner så tar det energi å jobbe sånn. Når man i tillegg har barn og en nogenlunde rutine som skal følges for henne så går det så det suser innimellom.
Savannah og jeg hadde en kjempe fin flytur over til LA. Er det noe jeg skjemmer meg selv bort med så er det å oppgradere billettene når det har stått på som verst. Siden jeg også har hatt et par blodpropper så blir jeg så stresset når jeg ikke får opp beina…Så da føles det godt, og siden jeg reiser så ofte så synes jeg at jeg fortjener det 🙂 Jeg kjente jeg traff senga og sofaen ekstra hardt da jeg landet her hjemme i LA. Bare timer etter var det jobb som ventet både her og i Norge. Jeg hadde også et hjem som skulle ferdig møbleres så det er klart til Jul (ettersom vi har bodd her nå i 6 måneder så var det på tide :))
I går var det som at været hadde bestemt min skjebne, for samtidig som at jeg har kjent at kroppen bare vil sove og sove, mens jeg bare er trøttere og trøttere (noen andre som har følt det sånn?) så har regnet høljet ned og det beste er faktisk bare å bli hjemme. Ligge med macen i senga og jobbe mellom sove øktene.
Men i dag våknet jeg altså opp som et nytt menneske:) I hvert fall føltes det sånn. Kjenner all lyst og energi er tilbake og selv om det fortsatt regner så jeg har jeg flyttet meg ut av senga og til kontoret. Jeg tror ærlig talt at Vince begynte å bli bekymret…
Det er viktig å ta et pust i bakken folkens, ingen skade i å ligge under dyna litt. Jeg kjente jeg trengte det nå…
Håper dere tar vare på dere selv.
Klem fra meg!
Skriv en kommentar